En utstasjonering krever at en lærer om et nytt miljø og at en bygger nye relasjoner. Gode samtaler er sentralt i denne prosessen. Tverrkulturell forståelse og evner til god "Small Talk" forenkler denne prosessen. Begge bygger på evnen til å føre en god samtale, et håndverk som er like relevant for alle, uansett om en fortsetter å bo på samme sted som en har bodd hele livet, eller om en flytter til en eksotisk by.
8 råd for hvordan føre en bedre samtale.
-
Ikke prøv å gjøre flere ting samtidig, vær tilstedte i samtalen. Vi sjekker ofte mobilen diskret, leser en SMS, planlegger middag eller hva vi skal gjøre på veien hjem, midt i en samtale, og tror vi ikke går glipp av noe vesentlig. Realiteten er at denne «multitaskingen» bidrar til at vi går glipp av detaljer, og den som snakker merker at vi ikke er like engasjert eller interessert i samtalen, som hvis vi hadde viet den får fulle oppmerksomhet. Det at vi holder på med noe annet bidrar også til at samtalepartner får mer tid til å snakke, noe som kan resultere i gjentakelse eller fyll, og at samtalen blir kjedeligere enn den ville væ rt om vi viet den større oppmerksomhet. Vær i samtalen, finn noe som er interessant og bygg videre på det. Har du annet å gjøre, er det bedre å dra tidlig enn å ikke være tilstede i samtalen.
-
Hold deg unna samtaleugress. Svært få bryr seg om nøyaktig dato, steder eller navn (med mindre de kjenner vedkommende godt) når du forteller. Med mindre detaljene er høyaktuelle for poenget, kan de med fordel kuttes. Hvis noen faktisklurer på nøyaktig dato, eller navnene på de fem vennene du var sammen med, så vil de stille oppfølgingsspørsmål om nettopp dette.
-
Ikke foreles. Om du bare vil snakke uten innspill, få andre synspunkter eller vinklinger, bør du heller skrive en blogg. Når du er i en samtale, er det en mulighet til å lære. Alle kan bidra, om det så er nye perspektiver eller oppklarende spørsmål. (Jo mer du kan om et tema, jo vanskeligere er det ofte å formidle på en tilstrekkelig enkel måte for at alle forstår!)
-
Still enkle og åpne spørsmål. Dette er lettere sagt enn gjort. Ofte ønsker vi å få bekreftet egen forståelse og vi ender opp med å stille ledende spørsmål. For eksempel, om noen forteller en historie om en stressende opplevelse har hatt, for eksempel en bilulykke, er det lett å stille spørsmålet: "ble du redd?". Dette spørsmålet begrenser svaret til ja eller nei, og til utgreing av redselen de eventuelt opplevde. Ved å heller spørre spørsmålet: "Hvordan reagerte du på det?", gir du samtalepartner mulighet til å fokusere på det de syns var mest interessant.
-
Følg den naturlige samtaleflyten. Når en er tilstede i en samtale, får en ofte mange impulser for gode spørsmål og kommentarer, mange som også lar deg relatere innholdet til deg selv. La disse ligge. Med en gang du tenker på den smarte kommentaren eller hvordan du kan relatere samtaletemaet til din egen personlige historie, slutter du å lytte. Resultatet blir en mer oppstykket samtale, og partner får inntrykk av at du ikke har hørt alt som ble sagt. Husk også at ikke alle "smarte" spørsmål er verdt å stille. Svar heller med det som er mest naturlig når det er din tur, og la det styre samtalen på en naturlig måte.
-
Ikke relater andres historier til dine egne. Erfaringer er personlige, når noen deler noe personlig, ikke se på det som en mulighet til å kapre samtalen for å fortelle om deg selv. Dette handler om dem. Bruk heller egne erfaringer til å stille relevante og innsiktsfulle spørsmål. Still åpne spørsmål og spar egne erfaringer for senere.
-
Ikke repeter. Når noen begynner å gjenta poengene sine, er det nærmest et signal til den du snakker med til å begynne å gjøre andre ting istedenfor å lytte. Fremfor å styrke poenget, blir det kjedelig og distraherende. Hold deg til poenget, si det en gang gi samtalepartner rom til å respondere.
-
Lytt. De fleste mennesker liker å snakke og vi elsker at andre lytter til oss. Det frigjør dopamin, som er knyttet til hjernens belønningssystem, og bidrar til en skikkelig godfølelse. Dette kan bli et problem om vi forlenger utsagnene våre. Hold poengene korte og gi samtalepartner rom til å svare og å komme med innspill. Vi kan snakke i en hastighet på 225 ord pr. minutt, men kan lytte til 500 ord pr. minutt. Dette gjør at når vi lutter har vi kapasitet til overs. Hjernen vil gjerne fylle dette med annet, noe som åpner for lysten til å begynne å gjøre flere ting samtidig. Motstå denne fristelsen, og husk at korte utvekslinger gir mindre tid og rom for partner å miste sitt fokus. Tilpass også hastigheten og kompleksitet i samtalen til den du snakker med. Snakker dere begge språket samtalen føres på flytende så kan du snakke raskere enn om det er et fremmedspråk.
Til slutt: ha som hensikt at du skal lytte for å lære, ikke for å komme med et svar.
|
