Første periode i utlandet danner premissene for arbeidet, og består av et økt stressnivå: Det er nye situasjoner, kolleger og kultur å forholde seg til, samtidig med at kjente løsninger ikke fungerer like godt som før. I noen tilfeller gir dette økt energi og driv, men når presset blir for høyt, bikker det over til destruktivt stress som ender med dårligere resulterer. Når dette skjer, havner man i en selvforsterkende spiral, og det er vanskelig å komme på rett kjøl. Det blir som at ”nå orker jeg ikke forstå dette med ’kultur’ lenger”. Dette gjelder for prosjekt- og rotasjonsarbeidere, for langtidsutstasjonert og for ledsagere. Kulturforståelse er viktig for å redusere dette stresset.
Punktet hvor det bikker over fra produktivt press til destruktivt stress er individuelt, men skjer når utfordringene er større enn resursene som trengs for å løse dem. Både alvorlighet og antall utfordringer teller; for familier vil en stor utfordring være å hjelpe barn bli sosialt integrert, mens mindre alvorlige vil være å finne hvor man kjøper ønsket dagligvarer, gode fritidsaktiviteter og prosjekter for ledsager. Siden stress bygger på, er også relativt små stressfaktorer med på å øke totalen. 
Tilsvarende er det for tilgjengelige resurser, hvor man både må kunne finne en løsning, og ha overskuddet til å gjennomføre dem. Et eksempel er å forstå konsekvensen av hierarki og lederstil på arbeidsplassen samt aksepterte kommunikasjonsformer. Håpløsheten man føler når man ikke vet hvordan man kan løse et problem har fellestrekke med skuffelsen ved å vite at man kunne løst noe, om man bare orket.
Bakgrunnen for at ansatte som er på lengre oppdrag i utlandet opplever stress ligger i kompetansebakgrunnen og forventningene. Kandidater blir som oftest valgt basert på tekniske evner og tilgjengelighet. Når disse er godt matchet med oppgaven som skal løses er det klare forventninger hos både arbeidsgiver og ansatt om suksess. Effekten kulturforskjeller har på produktiviteten blir sjelden vurdert, og kan bidra til at utfordringene blir større enn resursene. Dette skjer ofte når den ansatte ikke har erfaring med å håndtere tverrkulturelle problemer.
Et tilsynelatende unntak er blant de som er på korte oppdrag i utlandet. Her oppleves det sjelden noe problem; ikke fordi alt går plettfritt, men fordi de lokalt ansatte ofte foretrekker å vente til den tilreisende drar igjen fremfor å ta en konfrontasjon. Selv om konflikten ikke blir synlig i slike situasjoner, så betyr det ikke at effektiviteten er løftet.
De vanligste symptomene på et destruktivt stressnivå, er økt risikovillighet, kjappe avgjørelser og enkle løsninger, et ønske om ikke engasjere seg mer enn nødvendig og begrense sosial omgang. Når det får utvikle seg over tid, kan destruktivt stress ende med angst, depresjon, søvnproblemer, økt rusbruk og sykdom, for å nevne noen. Heldigvis opplever kun noen disse mest alvorlige symptomene.
De vanlige symptomene oppleves sjelden som direkte problemfylte: Kjappe og enkle løsninger kan fungere godt når det kommer til valg av middag, eller hvilken skjorte man skal kjøpe. Det er mindre heldig når det er å løse et teknisk problem på jobb; tilsvarende med risiko, å ansette en kandidat på magefølelse fremfor å sjekke referanser og kompetanser nøye, kan belemre hele prosjekt med en hemsko.
Med så “vanlige” symptomer som er tilsynelatende av liten konsekvens, er det vanskelig å fange opp eller får aksept for å gi konstruktiv hjelp.
Et vanlig eksempel blant prosjekt- og rotasjonsarbeidere er de som kun sosialiserer seg med andre utlendinger, gjerne over en øl, og kan resultere i å forsterke stereotypiske inntrykk av lokal kultur. Dette kan også være vanskelig å fange opp, for slik sosialisering er positivt når det er del av et bredere sosialt liv, og kun problematisk når det blir med det ene.
Nøkkelen ligger i å gjøre løsninger tilgjengelig for de som skal reise. For en som jobber på rotasjons, vil det å gjøre rekreasjonsalternativer og varierte sosiale nettverk tilgjengelig være et viktig bidrag. For en familie som skal utstasjoneres for flere år er det også viktig med gode løsninger for bolig, skole og muligheter for ledsager.
Felles for alle er det å ha riktige forventninger til hva som venter dem i utlandet. Et ledd i dette er kulturkompetanse, hvor man får øynene opp for hvordan man kan løse frustrasjoner med den lokale kulturen på en konstruktiv måte. |
