En utstasjonering innebærer en stor investering, både direkte kostander knyttet til flytting og bosetting, men også indirekte, i form av forretningsutfall. På grunn av disse høye kostnadene, har temaet om gode utfall fra en utstasjonering vært hyppig diskutert og forsket mye på. Men hvilket utfall som skal måles og hva som innebærer at den er vellykket, kommer an på hvem sitt perspektiv som legges til grunn, og hvilken mål den gitte parten har for utstasjoneringen.
Det er flere parter involvert i en utstasjonering, inkludert organisasjonen som sender den ansatte, enheten som tar den imot, en utstasjonerte selv, samt ledsager og barn. Det kan også være flere mål og motivasjoner som ligger til grunn, fra selskapets side kan det være for å få teknisk eller ledelses kompetanse der den trengs i verden; utvikle forretningsmuligheter, kompetanseoverførsel, for å bygge bedriftskultur, skape bånd mellom enheter eller utvikle lederkompetanse, for nå nevne noen vanlige grunner. De samme målene gjelder for mottakende enhet, dog trenger ikke være de samme grunnene som for enheten som sender, for en gitt utstasjonert. Videre, for mottakende enhet er det også et spørsmål om hvorvidt den utstasjonerte vil ha en positiv eller negativ påvirkning på de lokalt ansatte.
Ansatte som tar en utstasjonering kan også ha forskjellige mål og motivasjoner, slik som eventyrlyst, økonomiske hensyn, karrierebyggende, ønske om å utvide nettverk, øke egne kompetanser og for å gi barna en internasjonal erfaring. Ledsagere har ofte tilsvarende grunner, men som oftest er står motivasjonene som går på familie og erfaringer høyere.
Med så mange forskjellige parter og mulige motivasjoner, bør nok hver sak evalueres uavhengig, ut ifra stipulerte mål. Det blir vanskelig å generalisere. Men, det er en felles faktor for de fleste, om ikke alle, målene beskrevet over, nemlig det at den utstasjonerte trenger en god og sikker base å arbeide ut ifra lokalt, for så å kunne tilpasse seg lokale forhold og levere. Uten en slik base, blir det vanskelig å fokusere på mer langsiktige utfall.
Bedrifter som sender eller mottar en utstasjonert kan bidra ved å tilby støtte i form av kulturforståelse, karriereveileding og finansielle ressurser (også for å gjøre sosialisering lettere, og for å gi ledsager noe meningsfylt å ta seg til). Sentralt for den ansatte er raskt å bygge et godt nettverk lokalt, som kan bidra med støtte på flere måter, slik som informasjon om lokale forhold og muligheter, kulturell forståelse, fysiske ressurser og vennskapelig tilhørighet. Et slikt nettverk bør inneholde både nære relasjoner og mer perifere, bør ha både lokale og andre utstasjonerte, og inkludere både kollegaer fra jobb, samt ikke jobbrelaterte kontakter. Til sammen vil et slikt nettverk bidra med et bredt spekter verdifulle ressurser som øker sannsynligheten for en mer vellykket utstasjonering, uansett hvilket mål som brukes.
.
|
