4 sider av en utstasjonering som øker kreativiteten 9. juni 2015
Kunstnere og forfattere har lenge fått fart på egen kreativitet ved å bo i et fremmed land; Henrik Ibsen skrev de fleste av sine kjente verk gjennom 27 år i utlendighet, inkludert Vildanden, Peer Gynt og Et Dukkehjem. Innen næringslivet ser vi at 40% av USA’s Fortune 500 bedrifter og omkring halvparten av oppstartselskaper i Silicon Valley, er startet av immigranter. Hvorfor er det slik?
Det er fire sider av det å bo i en fremmed kultur som øker vår kreative kapasitet.
Et miljø med annen kultur, hvor vante løsninger ikke fungerer særlig godt, tvinger deg til å revurdere situasjonen og utvikle nye løsninger, eller leve med problemet. Det kan være alt fra det hverdagslige, slik som hvordan holde huset rent, innkjøp av mat, bruk av byggets vaktmester (fremfor å ringe elektriker eller rørlegger) og bruk av driks, til mer hierarkiske systemer på jobb, hvor du må tilpasse deg for å få ting gjort.
Du ser at tilsynelatende like ting kan ha helt forskjellig betydning. Et eksempel er å legge igjen mat på tallerkenen. I Norge lærer vi å spise opp maten på tallerkenen, for ikke så sløse; og når vi er gjester, spiser vi opp, og forventer det samme av egne gjester. Men hva om denne forventningen ikke blir møtt? Det er ingen stor sak, men det skurrer kanskje litt, og vi undrer på hvorfor. I Kina er det ganske likt, der viser det at du likte maten, mens i Indonesia, er det en fornærmelse, og viser at du ikke fikk nok. Med erfaringer fra et land som Indonesia, lærer man å ikke trekke konklusjoner fra egne forventninger, men heller undersøke om det er andre mulige forklaringer. Over tid kan det bli vane å vurdere om en situasjon, et skrevet brev eller kommentar, kan tolkes på mer enn en måte.
Et annet land har ofte andre verdier som kommer frem i diverse situasjoner og samfunnsstrukturer, og som ikke er forenelige med norske verdier. Et eksempel er den norske likhetstankegangen, hvor lønnsforskjeller skal være små. Dette er en verdi som vanskelig kan overføres til India, hvor lønnsforskjellene er enorme. Når du bor der, utvides og endres ofte eget utgangspunkt for å ta høyde for denne realiteten. I andre situasjoner erfarer du at begge verdisettene er valide og likeverdige og at du må ta stilling til dem, og hvilke du skal ta til deg og leve etter. For mange som reiser ut i verden med den norske tradisjonen av å være selvhjulpen og løse det meste selv, kan møte seg selv i døra, i samfunn der det er vanlig å hyre andre til huslige oppgaver som å rydde, vaske, lage mat og transportere barn til diverse aktiviteter. Med flere slike erfaringer, utvikler du en ny ydmykhet og åpenhet for andre løsninger.
Det å oppleve mye nytt, spennende og flott i en ny kultur yngler ofte nye ideer og verdier. Å ta til seg nye impulser blir en vane som du kan ta med deg når du flytter tilbake til Norge, for utvidet kreativitet.
Felles for disse fire faktorene er at de har større påvirkning når du har flyttet til utlandet og bor et sted permanent, enn om ditt møte med ny kultur kommer fra erfaringer gjennom forretningsreise eller ferie. Tilsvarende er det stor forskjell på folk; mens noen tviholder på egne kulturelle verdier integrerer seg ikke i den lokale kulturen, omfavner andre mulighetene som utenlandsoppholdet gir. Jo mer du opplever og tar stilling til en fremmed kultur, jo mer kontraster ser du, og , jo større blir effekten på kreativitetsutviklingen; og sannsynligheten for at blir en varig kompetanse.
Det er forskjell på kreative mennesker; noen er naturlig kreative og tilbøyning til kreativ tenkning i alle situasjoner, også der det er en tidspress. Andre, som har lært det, slik som igjennom en utstasjonering, kan skille på situasjoner som krever en rask avgjørelse, og de hvor det er tid og rom for bruk av kreativitet. Dette kommer av at i mange av de hverdagslige situasjonene beskrevet over, er det helt nødvendig å kunne ta en avgjørelse, og heller reflektere over den i ettertid. Denne evnen til å skille, og velge når man trår til kreativt, er en viktig egenskap i mange situasjoner, både profesjonelt og privat.
For å lære mer om forskningen som ligger bak disse funnene, se intervjuet med William Maddux:
remmed land; Henrik Ibsen skrev de fleste av sine kjente verk gjennom 27 år i utlendighet, inkludert Vildanden, Peer Gynt og Et Dukkehjem. Innen næringslivet ser vi at 40% av USA’s Fortune 500 bedrifter og omkring halvparten av oppstartselskaper i Silicon Valley, er startet av immigranter. Hvorfor er det slik?