Kultur kan ses som en samling normer og verdier som en gruppe deler. Enklere sagt: Hva vi syns er rett og galt, hva som er rettferdig og riktig, og hva vi ser som ønskelig og prisverdig. Sammen danner dette også vår personlige moral. Når en flytter til et nytt land og kultur, møter en et samfunn med andre moralske verdier, som kan være svært forskjellige, men ikke så synlige i hverdagen. Dette kan skape en følelse av ”oss og dem” over tid.
For å unngå eller for å løse en del etiske dilemmaer i arbeidslivet, er det vanlig praksis for selskaper å ha en håndbok med verdier, en policy om å rapportere til nærmeste leder eller en “hotline”. Dette fungerer ofte godt når det er spørsmål om korrupsjon; men hva med mer hverdagslige situasjoner, eller det som skjer på fritiden? Hva med andre familiemedlemmer, som ektefelle eller barn?
I situasjoner hvor det er forskjell på magefølelsen og gjeldene lover eller praksis opplever en moralsk dissonans, en ubehagelig følelse som skaper avstand til de lokale. Dette hindrer også kulturell forståelse og aksept. En løsning på problemet er å analysere situasjonen med etiske verktøy, som bidrar til å se saken fra flere vinkler, både med utgangspunkt i egne moralske verdier, and andre verdier. Målet er ikke å bli enig, men heller å få innsikt i andre tenkemåter som kan bidra til respekt og integrering. I jobbsammenheng er dette også ofte det første nødvendige steget for å finne gode varige løsninger. 
Et eksempel: Et tema som ofte vekker sterke reaksjoner blant nordmenn er bruk av barnearbeid. Magefølelsen sier utvetydig og klart nei. Dessverre er det slik at selv om lovverket i de fleste land også har forbud mot barnearbeid, er det vanlig praksis i mange land. (Se kart.) I slike tilfeller oppstår det raskt en moralsk dissonans, hvor resultatet er en ser ned på lokal kultur. Som nevnt over, er det mye å hente på å gå videre i prosessen med å forstå hvorfor det skjer. Vurderer en spørsmålet med konsekvensetikk, det vil si, analysere hva som gir best utfall, ser en at situasjonen kan være langt mer nyansert. Å forby barnearbeid kan i mange tilfeller skape en større belastning på barna enn å tillate det. Barna jobber for å tjene nødvendig penger for overlevelse. Fratar en dem muligheten til en jobb, tvinger en dem til å finne andre måter å tjene til overlevelse. I 1993 ble 50 000 barn avskjediget fra tekstilfabrikker grunnet fabrikkeierens frykt for represalier fra amerikanske kunder. Resultatet ble at nær alle gikk inn i andre “jobber”, av typen tigging og prostitusjon. Med andre ord, så er dette et tilfelle hvor det er et valg av to onde; særlig på kort sikt. Med denne forståelsen får man også bedre innsikt i hvorfor det er langsiktig arbeid med å gi varige alternativer for barna det gjelder, som er løsningen, fremfor kun forbud.
På våre kurs dekker vi flere etiske verktøy en kan benytte for å analysere slike situasjoner, med tanke på å bidra til forståelse, om ikke alltid aksept. Vi tar også for oss hvordan en kan bruke disse verktøyene i situasjoner hvor den enkelte må ta et valg; og gjerne i situasjoner hvor det ikke er noe som er rett og galt, men hvor det er to ubehagelige alternativer.
|
