En vanlig grunn til ikke å ta en utstasjonering, er at ektefellen er i full jobb og ikke kan ta en pause fra karrieren. Dette argumentet fokuserer på hva som forlates uten å ta høyde for muligheter som finnes i utlandet. Utvalget av tilbud er bredt og de aller fleste kan finne aktiviteter som passer sin unike situasjon.
Fra våre kurs har vi mange og varierte eksempler: Det har vært flere gründere og bedriftseiere, som har valgt å bli med sin ektefelle til utlandet; med hensikt å bruke tiden på å ta et steg tilbake fra drift, for så å evaluere situasjonen og hente nye impulser for fremtiden. Andre med høy utdannelse og karriere har gjort det samme, tatt permisjon fra jobb og flyttet med. De fleste med en klar plan for hva de vil, slik som utdanning, kurs, velledighet eller en pause fra jobb. Andre har brukt muligheten til å bruke det som en katalysator for å endre sitt yrke.
I vår erfaring er det en sammenheng mellom kunnskap om mulighetene til egenutvikling i en utstasjonering og det å være positiv til å være ledsager. På våre kurs har vi også fokus på hva som må til for å gjøre det til en produktiv erfaring.
En ledsager som deltok på vårt utreisekurs før familien flyttet til Singapore, sendte oss et brev når hun kom hjem, hvor hun fortalte om sine erfaringer. Med hennes tillatelse gjengir jeg brevet her, til inspirasjon for alle.
Erfaringer fra en ledsager i Singapore
Det er viktig for hele familiens trivsel at ledsager kommer godt på plass. De fleste som reiser som ledsagere er vant til å ha et aktivt yrkesliv og en sterk identitet hjemme i Norge, og når man reiser over som ledsager – ja, så blir man nettopp det. Vi oppdaget selv og så hos andre expat’er at der hvor ledsager trivdes, gikk det seg bra til med skole/barn og alt det andre også.
Jeg brukte de første 3-4 månedene til å få plass barna i skole/barnehage og generelt til å få rigget livet vårt i Singapore. Far er på jobb og mor ordner resten - sånn er det bare når man reiser på denne måten, men det er helt fint så lenge ledsager får sitt eget liv og bygger egen identitet etter de første månedene. Det er en overgang. Etter den første tiden startet jeg på studier på NUS (National University of Singapore), som har mange gode studiemuligheter og er ett av flere anerkjente universiteter i Singapore. Jeg tok et Executive MBA-program, samt mandarin og verdenshistorie. For de av ledsagerne som er interesserte i å enten bygge videre på sin kompetanse eller lære noe helt nytt, er det rikholdige muligheter i Singapore. Man kan ikke nødvendigvis rusle inn på universitetet og starte dagen etter, men med litt innsats kan man komme greit gjennom administrasjon og inntaksprosedyre.
Jeg undersøkte mulighetene for å jobbe, men det er ikke nødvendigvis mulig dersom man ønsker å beholde rettigheter fra Folketrygden, og lokale kontrakter er ikke alltid ideelle. En av mine venninner startet imidlertid å jobbe på den norske ambassaden, så det er noen åpninger. Et par danske venninner drev egne foretak (det er mye å lære av kremmerånden til dansker); smykkedesign, kursvirksomhet, import eller produksjon av interiørartikler som ble solgt lokalt på markeder o.l., og én eksporterte produkter til Danmark fra Vietnam. Sistnevnte var riktignok langtids-expat som ikke lenger hadde tilknytning til trygdesystemet i Danmark, men hun er et godt eksempel på at lar seg gjøre å starte forretningsvirksomhet som ledsager.
Utover studier og jobb er det imidlertid varierte muligheter for ledsagere i Singapore – atskillig flere mer enn jeg trodde på forhånd. For kreative mennesker er det en god anledning til å utvikle seg, f.eks innenfor kunstmaling og design. Jeg gikk selv på malekurs en gang i uken. Ikke at maleriene mine er noe å skryte av, tvert imot vil jeg og resten av verden si, men det var moro å prøve noe nytt, og mange typer kurs er relativt rimelige. Det er også arenaer for å holde utstillinger på gallerier hvis man er flink til det man gjør. Det er flere former for frivillig innsats for den som ønsker å gå den veien også. Jeg var for min del en periode såkalt Friend of the Museum på historisk museum. Mange brukte tid i Sjømannskirken med håndarbeid, julemarkeder og annet.
Jeg savner fremdeles den ukentlige 2-3 timers jungelturen midt i landet, en fast tur som vi forsøkte å tipse alle nykommere om. Singapore er et fabelaktig sted for å holde seg i form, og det er vakker og spennende natur. Landet har mye mer å by på enn storbyliv. Jungelturen tar man helst ikke alene, så derfor var det et fast ukentlig opplegg hvor grupper av 3-6 personer gikk sammen.
Både min mann og jeg sang i det felles norsk/svensk/danske kirkekoret (til tross for at vi er temmelig ukristelige), og koret savner jeg ennå; en flott måte å møtes på og det lød ikke så verst innimellom heller. Lav terskel for å bli med og høyt under (kirke-)taket. Vi hadde ukentlige øvinger og holdt konserter, bl.a. i et bryllup på det legendariske Raffles hotell, hvor et norsk par hadde valgt å legge bryllupet sitt.
Kort fortalt; jeg følte ganske raskt behov for å aktivisere meg og å skape min egen identitet som ledsager, og de aller fleste som reiser har det likedan, spesielt vi som kommer fra Norden og er vant til aktive yrkesliv. Selv om mulighetene er mange, ramler de imidlertid ikke nødvendigvis ned i fanget på en, og det er lett at dagene går i tropesol og -varme. Jeg vil allikevel tipse alle kommende expat’er som flytter til Singapore og andre steder om hvor mye som er mulig når man som ledsager har den store luksus av å kunne bruke noen timer daglig på noe annet enn jobb og familie. God tur!
|
