Bruk av sosiale medier for å skape muligheter ved utstasjonering 1. febrar 2013 En utstasjonering innebærer at man reiser fra sitt sosiale og profesjonelle nettverk for å etablere seg i et fremmed land. Denne prosessen er nært knyttet til vår identitet og viktigheten av å håndtere dette godt var tema for en tidligere post. God bruk av sosiale medier kan bidra i denne prosessen, ved å gjøre det enklere både å holde kontakt med det sosiale og profesjonelle nettverket man forlater, og bygge nye i utlandet. Samtidig kan tjenestene bidra med å bevare minner og erfaringer fra prosessen. Det er flere sosiale medier som kan være verdifulle på forskjellige vis; og selv om denne artikkelen fokuserer på tjenesten LinkedIn, gjelder logikken for alle sosiale medier.

Den første perioden i utlandet møter man ofte mange nye mennesker i flere forskjellige fora. Det kan være vanskelig å huske den enkelte, for ikke snakke om å få med seg hvilke bakgrunner de har samt hvor man kan møte dem igjen i fremtiden. Det er tilsvarende utfordrende og å gi et riktig og dekkende bilde av seg selv og egne kompetanser. For nordmenn, som typiske er tilbakeholden med selvskryt, kan det medføre å bli undervurdert av motpart. Er man i tillegg naturlig introvert, kan det være særlig vanskelig å gjøre egne evner synlig i sosiale situasjoner.

Å søke opp nye bekjente på LinkedIn er i økende grad vanlig; da det gir et godt overblikk over nye kontakters bakgrunn og kompetanser, uten at man må stille direkte eller potensielt pinlige spørsmål. Dette brukes for å evaluere de man jobber med og kan bidra til å bygge en omdømme raskt. Forskning viser at oppsøkt informasjon tillegges høyere verdi, enn når den er gitt direkte og muntlig av den enkelte.

For de som reiser som ledsager kan LinkedIn være svært viktig, da flere også bruker den for å vurdere potensielle tilskudd i sosiale engasjementer, slik som frivillig arbeidsprosjekter og grupper på barnas skole. Ønsker man å bruke sine kompetanser i utlandet, kan LinkedIn både være et viktig utstillingsvindu og en kilde til å identifisere aktuelle lokale miljø. For eksempel, har man erfaring fra helsesektoren i Norge, kan søke frem aktuelle personer eller institusjoner, om det så er frivillig eller betalt, og ta kontakt på en uformell måte. Tilsvarende, har man erfaring fra prosjektarbeid, kan dette raskt medføre invitasjoner til å ta sosiale verv.

Da det er sin egen profil man fronter til verden, er det viktig med en godt skrevet historikk av erfaring og kompetanser. Optimalt bør man få anbefalinger fra andre brukere som kan gå god for kompetansene dine, eller arbeid du har gjort. Når denne er på plass må det jobbes med å skape arenaer for kontakt med aktuelle kontakter. Dette kan gjøres ved å delta i fag- eller interessegrupper, ved å kommentere, stille spørsmål eller poste relevante bidrag. Holder man profilen oppdatert, gjerne med lenker til aktuelt fagstoff, og aktiv igjennom utstasjoneringen, viser man engasjement i tiden som utstasjonert. Dette vil gjøre prosessen med å finne jobb ved repatriering enklere. Har man fått anbefalinger for oppgaver utført ute, er dette en stor bonus, selv om det ikke dirkete virker inn på fagkunnskap.

Selv om sosiale medier har mye å by på, er det ikke et alternativ til å møte folk i person, det er kun verdifulle verktøy som kan skape muligheter. Videre er det mange fallgruver og man kan fort ende med å bruke dem på feil måte og i verste fall skade eget omdømme. Det er viktig å ha et nyansert syn på hvordan ta dem i bruk, forstå forskjellige innstillinger på de forskjellige tjenestene, og ha en reflektert og eksplisitt holdning til hva man ønsker å få ut av hver tjeneste. Det er ingen absolutte korrekte svar på dette, da forskjellige situasjoner krever forskjellig bruk.

Det er flere andre høyaktuelle nettbaserte tjenester og på ASC kursene går vi igjennom forskjellige alternativer samt hvordan de kan brukes og hvilke hensyn som bør tas. Resultatet kan bli at den utstasjonerte får et bedre nettverk ute og får en lettere repatriering ved retur.