En utstasjonering endrer premissene for vår identitet 30. oktober 2012 For mange innebærer utstasjonering å flytte fra en kjent til en fremmed kultur som også endrer grunnlaget for personens identitet. En slik endring er stressende, særlig mens en er i prosessen med å tilpasse seg nye forhold. For å forstå prosessen må vi forstå hva identiteten vår bygger på. Her fokuserer vi på sosial og personlig identitet. Vår sosiale identitet påvirkes av hvordan andre ser oss, hvilke roller vi har samfunnet og andre kilder til ekstern validering. Personlig identitet er hvordan vi ser oss selv, hvilke verdier vi har, interesser og håp for fremtiden.

Når en flytter til et nytt land svekkes mange sosiale bånd. Venner og familie er langt unna, en er ikke lenger en del av vante daglige aktiviteter, og sysler som sport og media kan være utilgjengelig. Ledsager, som ofte har satt egen jobb på hold, mister også rollen som arbeidstaker i samfunnet. Personlig identitet kan også endres, i det evner en tidligere tok stolthet i ikke lenger er nyttige, interesser er vanskelig å fortsette med, og den nye kulturen stiller spørsmålstegn til ens verdier. Behovet for å omstille sin identitet kan gi en følelse av stress..

En løsning for å redusere dette stresset er å bygge sosiale nettverk, med tilstrekkelig størrelse, bredde og dybde.. Størrelsen på nettverket avgjør hvor mange potensielle kilder til støtte som er tilgjengelig. Bredden på nettverket avgjør hvor mange ulike arenaer som er tilgjengelig; for støtte, veiledning, inspirasjon, mentoring, trøst og rekreasjon. Dybde er et mål på kvalitet og til hvilken grad en kan forvente støtte. God bredde og dybde inkluderer både vennskap med andre utlendinger, som man deler følelsen av å være fremmed med, og venner fra den lokale kulturen, som gir innsyn i landets kultur, som reduserer følelsen av å være fremmed.

Ironisk nok kan opplevd stress sabotere omstillingsprosessen siden behovet for å redusere stresset kan føre til at man godtar alle tilbudte kilder ukritisk, fremfor å sikre optimal bredde og dybde i det sosiale nettverket. Et vanlig eksempel er utstasjonerte som blir med på åpne klubber og grupper av andre Nordmenn og holder seg til disse resten av oppholdet.

Optimalt identifiserer den utstasjonerte interesser og aktiviteter de ønsker å dyrke mens de er i utlandet, og setter klare planer for hvordan de skal løse dette. Hva som er riktig løsning varierer fra person til person avhengig av preferanser, verdier og livssituasjon. Det vil også vise seg vanskelig å få dekket alle ønskene for aktiviteter og interesser, men med velvilje kan en finne gode alternativer. Et av de vanligste eksemplene på dette er ønsket om å finne arbeid for ledsager, siden mange land ekskluderer dem fra arbeidslivet. Ofte kan andre aktiviteter, som frivillig arbeid kan gi mange av de samme fordelene og fylle de samme behovene.

Etter å ha gått gjennom denne prosessen sitter en ofte igjen med en sterkere identitetsfølelse.
På ASC kurs får ledsagere støtte til å analysere egen situasjon, og blir de blir oppmuntret til å kartlegge hvordan hvilke aktiviteter, behov og interesser som er viktigs for dem under oppholdet i utlandet og hvilke nettverk de bør bygge for å nå disse målene.

Kilder inkluderer:

Shaffer, M., and D. Harrison. 2001. Forgotten partners of international assignments:
Development and test of a model of spouse adjustment. Journal of Applied Psychology 86,
no. 2: 238–54.